I kompetansemålene våre for norskfaget står det også at elever skal bruke språklige virkemidler i egen skriving, så derfor fikk 1stui-erne i oppgave å være lyrikere. Det er selvsagt ikke lett å dikte på kommando, men de fleste tok utfordringen på strak arm. I tillegg fikk man litt starthjelp fordi det var noen tydelige føringer i oppgavene. (Oppgavene kan du forøvrig finne her.)
Det som er sikkert er at vi har ganske mange skap-lyrikere i klassen, for her dukket det opp flere perler! Under følger noen eksempler.
Karina har et tankevekkende, fritt komponerte dikt:
Ikke se på meg!
Ikke se på
meg!
Jeg vet at du egentlig ikke vil være her,
men jeg er det nærmeste du kommer en venn her.
Vennene dine er langt unna.
Alle kommer seg videre, unntatt du,
du er støkk her sammen med meg.
Jeg ser det på deg.
Du vil ikke være her.
Du vil bort til de andre,
men de er langt unna.
Nå orker jeg ikke mer.
Må komme meg bort.
Hater dette stedet,
og deg da, selvfølgelig.
Ikke se på meg, da!
Dumme speil!
Lotte er inspirert av Jan Erik Volds dikt "Funny", og skriver om sin egen (uvanlige) start på livet. Språkbruken er knapp og kort, setningene ufullstendige, noen ganger bare enkeltord. Det gir en helt spesiell driv, intensitet og humor (!):
Lotte
30. juni 1996. Jente. Lotte. Lotte Midttun Bakken. 1 måned for tidlig.
På kvelden. Født under
bluemoon. Lenox
Hill Hospital. Manhattan. New
York. Helt gul. Veldig liten. Blå øyne. Klar
for å innta verden. Definitivt. Sparket i magen. Tok stor plass. Var
litt i veien. Mamma fikk
ikke pendlet. OMG. Krise. Jeg ville ut. Gadd ikke mer. Ville se
verden. Ville se lys. Ville se
mamma. Ville se pappa. Sorry, ass. En måned lengre i den trange magen.
Nei takk. Jeg
ville ut. Og ut kom jeg. Før jeg var to måneder hadde jeg allerede
løpt NY maraton (i
mammas ofc), fløyet til Los Angeles, tatt til meg sol på Santa
Monica, vært på shopping
langs Fifth Avenue. Vi bodde en periode like ved ørkenen. Du vet.
Sånn helt øde område.
Sånn pappa liker. Som Vikane, liksom. Vi bare bytter ut løvetennene
langs søppeldunkene
med store feite slanger. Og de fine rosa blomstene med knusktørre
kaktus. I stedet for
båtene på vannet fløy det jagerfly over oss som skulle lande på den
forferdelige masete
basen vi bodde på. Jeg var sta. Kresen. Tydelig påvirket av mitt
miljø. Tydelig datter av
pappa. Tydelig
datter av mamma. Vi er helt like.
Flere av elevene skrev 5-linjers dikt. Hannah og Jørgens dikt er to ulike eksempler:
Facebook
Facebook
Blå og oppmerksomhetssyk
Online hele dagen
Ødelegger alle mine gjøremål
Facebook.
Foten
Foten
Lang og hårete
Min kontakt med jorden
Styrer hvor jeg skal
Foten
Mange lagde dessuten flotte (og litt artige) sammenligninger, besjelinger og/ eller personifikasjoner. Her følger noen eksempler:
Bestemor er som en bil. Hun har tutet og bråket hele sitt
liv. (Simon)
Å skrive er som en rullende stein. Når man først kommer i
gang, skal det godt gjøres å stoppe. (Jonas)
Himmelen er som et nyvasket laken. Glatt og ren, uten en
skramme. (Ingrid)
Etter en iskald vinter klarte endelig hagen å reise seg
igjen. (Emile)
Kjedsomhet
er som et langt tau. Du drar til i det, det er likt hele veien og du venter bare
på enden. (Alexandra)
Her er noen varianter:
Melankolske magre piker
Marsjerer med uniformer
Gjennom parken i tog
Som av nonner trukket
(Camilla)
Kun tre melankolske piker
En marsj gjennom parken
Tre ulike likheter av skolestiler
Som et tog av nonner
Som tre rette piler
(Emile)
Piker marsjerer
Som magre nonner
Gjennom parken
Et blått tog av uniformer
Som melankolske skolestiler
(Ingrid)
Magre nonner marsjerer gjennom parken i et tog av
skolestiler trukket i blått som melankolske piker
(Jørgen)
Fikk du lyst til å lese mer? KLIKK HER og les utdrag fra alle de innleverte bidragene! Her er det mange flere godbiter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar