Vær en lyriker du også!

Den siste tiden har vi jobbet med dikt i norsktimene. Vi har lest og snakket om ulike typer dikt. Vi har jobbet med språklige virkemidler i dikt, og vi har jobbet med å analysere dikt ("Bli glad, MIST et dikt i dag!").

I kompetansemålene våre for norskfaget står det også at elever skal bruke språklige virkemidler i egen skriving, så derfor fikk 1stui-erne i oppgave å være lyrikere. Det er selvsagt ikke lett å dikte på kommando, men de fleste tok utfordringen på strak arm. I tillegg fikk man litt starthjelp fordi det var noen tydelige føringer i oppgavene. (Oppgavene kan du forøvrig finne her.)

Det som er sikkert er at vi har ganske mange skap-lyrikere i klassen, for her dukket det opp flere perler! Under følger noen eksempler.

Karina har et tankevekkende, fritt komponerte dikt:

Ikke se på meg!

Ikke se på meg!

Jeg vet at du egentlig ikke vil være her,

men jeg er det nærmeste du kommer en venn her.

Vennene dine er langt unna.

Alle kommer seg videre, unntatt du,

du er støkk her sammen med meg.

Jeg ser det på deg.

Du vil ikke være her.

Du vil bort til de andre,

men de er langt unna.

Nå orker jeg ikke mer.

Må komme meg bort.

Hater dette stedet,

og deg da, selvfølgelig.

Ikke se på meg, da!

Dumme speil!

Lotte er inspirert av Jan Erik Volds dikt "Funny", og skriver om sin egen (uvanlige) start på livet. Språkbruken er knapp og kort, setningene ufullstendige, noen ganger bare enkeltord. Det gir en helt spesiell driv, intensitet og humor (!):

Lotte

30. juni 1996. Jente. Lotte. Lotte Midttun Bakken. 1 måned for tidlig. På kvelden. Født under

bluemoon. Lenox Hill Hospital. Manhattan. New York. Helt gul. Veldig liten. Blå øyne. Klar

for å innta verden. Definitivt. Sparket i magen. Tok stor plass. Var litt i veien. Mamma fikk

ikke pendlet. OMG. Krise. Jeg ville ut. Gadd ikke mer. Ville se verden. Ville se lys. Ville se

mamma. Ville se pappa. Sorry, ass. En måned lengre i den trange magen. Nei takk. Jeg

ville ut. Og ut kom jeg. Før jeg var to måneder hadde jeg allerede løpt NY maraton (i

mammas ofc), fløyet til Los Angeles, tatt til meg sol på Santa Monica, vært på shopping

langs Fifth Avenue. Vi bodde en periode like ved ørkenen. Du vet. Sånn helt øde område.

Sånn pappa liker. Som Vikane, liksom. Vi bare bytter ut løvetennene langs søppeldunkene

med store feite slanger. Og de fine rosa blomstene med knusktørre kaktus. I stedet for

båtene på vannet fløy det jagerfly over oss som skulle lande på den forferdelige masete

basen vi bodde på. Jeg var sta. Kresen. Tydelig påvirket av mitt miljø. Tydelig datter av

pappa. Tydelig datter av mamma. Vi er helt like.

Flere av elevene skrev 5-linjers dikt. Hannah og Jørgens dikt er to ulike eksempler:

Facebook

Facebook

Blå og oppmerksomhetssyk

Online hele dagen

Ødelegger alle mine gjøremål

Facebook.

Foten

Foten

Lang og hårete

Min kontakt med jorden

Styrer hvor jeg skal

Foten

Mange lagde dessuten flotte (og litt artige) sammenligninger, besjelinger og/ eller personifikasjoner. Her følger noen eksempler:

Bestemor er som en bil. Hun har tutet og bråket hele sitt liv. (Simon)

Å skrive er som en rullende stein. Når man først kommer i gang, skal det godt gjøres å stoppe. (Jonas)

Himmelen er som et nyvasket laken. Glatt og ren, uten en skramme. (Ingrid)

Etter en iskald vinter klarte endelig hagen å reise seg igjen. (Emile)

Kjedsomhet er som et langt tau. Du drar til i det, det er likt hele veien og du venter bare på enden. (Alexandra)

En annen oppgave som flere valgte, var å eksperimentere med å sette sammen bestemte, løsrevne ord til ett dikt. Originalen (som eleven ikke fikk se på forhånd) lyder slik: "Piker i melankolske uniformer / marsjerer gjennom parken, / magre som skolestiler. /I et blått tog / trukket av nonner."

Her er noen varianter:

Melankolske magre piker

Marsjerer med uniformer

Gjennom parken i tog

Som av nonner trukket

(Camilla)

Kun tre melankolske piker

En marsj gjennom parken

Tre ulike likheter av skolestiler

Som et tog av nonner

Som tre rette piler

(Emile)

Piker marsjerer

Som magre nonner

Gjennom parken

Et blått tog av uniformer

Som melankolske skolestiler

(Ingrid)

Magre nonner marsjerer gjennom parken i et tog av skolestiler trukket i blått som melankolske piker

(Jørgen)

Fikk du lyst til å lese mer? KLIKK HER og les utdrag fra alle de innleverte bidragene! Her er det mange flere godbiter.

Skråninga: Filmscener

Arbeidsinnsats, vilje og skuespillerprestasjoner har det ikke manglet på når 1stui har laget film! Oppgaven var å plukke ut tre sentrale scener fra Skråninga, som har hatt betydning for hovedpersonens liv og utvikling, og filmatisere disse. Manus er også levert inn.

Tusen takk til modige elever som gir av seg selv, og som tør mye mer enn det jeg selv gjorde da jeg var 16 år!

Nå venter Frederiks Filmpris-seremoni

Tusen takk til Fredrik, Simon, Emile, Torstein, Alija og Jonas som holdt foredrag om miljøet i Skråninga. Tankekartene deres blir vanskelige å legge ut, ettersom de er laget i iThoughts, men dere er ikke glemt! :)

Se filmene her:

Selma, Lotte, Hanna og Ingrid

Hannah, Camilla, Alexandra og Elise

Synne, Karina og Joakim

Thuan, Martin og Ole-Morten

Nicolas, Thines, Nils og Jørgen (koblingen fungerer foreløpig ikke)

Fremtidens skole: Nils og Frederik II

Nils, Emile og vår digitale hverdag

Aftenposten var på besøk hos Frederik II, og klassen vår, for ei stund siden for å "ta tempen" på den digitale norske skolehverdagen. Nils ble i den forbindelse både avbildet og intervjuet. Her kan du se resultatet (nb! Scannet versjon av papirutgaven).

Skråninga: Siste lesesirkelmøte

Torsdag 31. januar hadde vi vårt siste lesesirkelmøte i forbindelse med Skråninga. Det vil si "vi" hadde ikke det. Klassen hadde møte, mens læreren var i London på BETT-konferanse. Det ser allikevel ut til at elevene har klart seg fint uten meg (og jeg hadde ikke regnet med noe annet heller), for jeg fikk tilsendt både bilder og tekst til rett tid. Bra!

Parallelt med lesesirkelmøtene har vi også jobbet med teori i forhold til hvordan analysere episke tekster. Episke tekster er fortellende, skjønnlitterære, tekster, som f.eks romaner og noveller. Det neste på programmet nå som vi har lest ferdig boka, er å bearbeide innholdet. Romanprosjektet skal ende opp med en muntlig og en skriftlig bokmålskarakter. I tillegg har vi allerede skrevet en korttekst på nynorsk. Kanskje kan vi dele noen av de muntlige og/ eller skriftlige produktene på bloggen vår også? FØLG MED!

Men aller først: De siste oppdragene fra den siste lesesirkelen:

1. Sammendrag
2. Illustrasjoner
4. Skrivemåte

3. Diskusjonsspørsmål:
- På side 223: Hva tror du er grunnen til at "eg" ikke har lyst til å skrive mer?
- Hvorfor presser "eg" seg selv til å fortsette å løpe når han ikke orker mer?
- Hva kan være grunnen til at hovedpersonen ikke hjalp moren sin da han så at hun led?
- Hvorfor tror du jeg-personen alltid klandrer seg selv for å ha drept både moren og faren sin?
- Hva er det som gjør at han tror Line er kona hans?
- Hva synes du om boka?

Frå mor sin synsvinkel...

Elevane i klassen har skrive korttekster på nynorsk i samband med lesinga av Skråninga. Ei av oppgåvene handla om at forteljar og synsvinkel er viktige for korleis vi forstår historia. Kapittel 1 har ein 3. personsforteljar, der synsvinkelen ligg hos faren i familien. Men kva ville vi fått vite viss nokon andre, til dømes mor, var forteljaren? Kva for tankar og informasjon ville vi då fått tilgang på?

 Lotte har skrive ein korttekst der ho har "gjeve mor røysta". I denne versjonen er mor eg-forteljaren, og det er hennar synsvinkel vi ser episoden frå. Far har nettopp slått mor, og ho flyktar avgarde til hytta.

Eg er nøydd til å dra. Eg kan ikkje vere heime lengre. Kva skal eg gjere om han gjer det ein gong til. Eg orkar ikkje tanken på å bli slått meir no. Eg tar med meg yngste sonen, vi dreg til hytta. Eg kan ikkje tenkje meg noko meir betre enn det. Kva skal eg seie til han? Eg kan ikkje seie at far din er farleg. Han treng å vite at far hans kan vere god nokre gongar også. Far er snill, men ikkje alltid. Eg er lei mannen min. Eg vil skiljast, men det vil ikkje han. Eg er nøydd til å skiljast, men eg tør ikkje seie noko meir om det. Eg vel å flykte i staden. I alle fall for ei natt.

-Vi kan dra og plukke blåbær, vil du ikkje det? spurde eg yngste sonen min. Han ville ikkje vere med, ikkje med det fyrste. Kvifor, spør eg meg sjølv. - Hadde ikkje det vore koseleg? Eg fortalde at eg hadde kjøpt godter, men han verka ikkje interessert i det heile tatt. "Kvifor," spurde han. Eg fortalde at det kunne bli koseleg, og at eg ville at vi skulle gjere noko i lag.

Vi sat oss i bilen og byrja køyre. Det tok ei stund, og så var vi framme. Eg hadde teke med meg to spann, og vi prata saman medan vi plukka bæra. Yngste sonen smilte, men eg såg han uroa seg litt. Eg ønskjer ikkje at han skal uroe seg. Eg vil at han skal vere trygg. Eg vil at han skal vere glad. Men det er ikkje lett med han far i huset. Hadde det ikkje vore for han, ville nok alt ha vore mykje betre. Eg trivest ikkje heime lengre no. Vi plukka begge spanna heilt fulle før vi byrja gå heimover mot hytta igjen. Eg og yngste sonen prata ikkje så mykje no lengre, vi gjekk og gjekk og sa ikkje eit einaste ord. Det var heilt stille frå begge munnane vår. Vi var begge to i ei heilt eiga verd. Ikkje noko å seie. Berre tenkje.

Av Lotte Midttun Bakken

Skråninga: Tredje møte

Ole-Morten er klar for å gyve løs!

Torstein på det 3. lesesirkelmøtet!

Ukas lesesirkelmøte, det nest siste i rekka, dreide seg om sidene 158-212. Vi har nå lest godt over tre fjerdedeler av boka, og det blir mer og mer tydelig for oss hvor psykisk syk jeg-fortelleren er/ har blitt. Ikke minst lærer vi stadig mer om hvorfor han er den han er. Skråninga fortsetter å skjære oss i hjertet! Vi kjenner insektsbeina krafse og kravle, mens vi øser oss opp når vi tenker på alt det vonde hovedpersonen har opplevd.                                       

Hvordan skal dette ende? Vi nærmer oss slutten...

Superklassen 1stui! :)

MEN foreløpig jobbes det iherdig, og her kommer ukas eksempler på oppgaveløsninger:

1. Sammendrag I (starter litt nede på siden) og sammendrag II
2. Illustrasjoner:

3. Diskusjonsspørsmål:
- Har tittelen på boka noe med skråninga å gjøre ?(Skråninga som mor klatrer opp, red.anm)
- Hvilke episoder gjentar seg? Hvorfor?
- Hvorfor oppførte "eg" seg som han gjorde da faren var på besøk?
- Hvorfor vil "eg" spionere på faren?

• - Hvorfor tror du forfatteren har tatt i bruk mange av de samme metaforene flere ganger? Hvilken betydning kan det ha? F.eks "Insekta kråla og krafsa gjennom kroppen på meg."
• - Hva er grunnen til at "eg" blir så lik faren sin, selv om han kanskje ikke vil?
• - Jeg-personen har blitt mobbet og slått store deler av livet sitt. Hvorfor tror du at han ikke har sagt noe om det? Ville du fortalt det til noen hvis du var i hans situasjon?

4. Skrivemåte

Lesesirkel, andre møte

Jonas, Lotte og Alija jobber.

Det er torsdag, vi har vårt andre lesesirkelmøte, og gruppene samler seg om Skråninga. Oppgavene er de samme, men vi har rullert ansvaret på gruppa, slik at hver elev nå svarer på noe annet enn de gjorde sist. Ett av målene med disse lesesirklene er at man skal "tygge på" romanen sammen, og se den fra litt ulike sider. Når oppgavene er de samme hver gang blir det gjenkjennelig, selv om man leser andre deler av boka.

Gruppene har litt ulik tidsbruk i møtene. Noen er veldig kjapt ferdige, mens andre tar seg god tid og diskuterer nøye. For å få mest ut av lesesirkelen er det nok det siste som er det mest hensiktsmessige, selv om det selvfølgelig ikke alltid er like lett å vite hva man skal snakke om...

Ingrid og Karina

Som vanlig følger noen smakebiter av ukas oppdrag:

Joakim

1. Sammendrag
2. Illustrasjoner
4. Skrivemåte, s. 94-158









Diskusjonsspørsmålene (oppgave 3) kan ofte være de mest interessante, særlig i en kompleks roman som Skråninga. Her følger ulike eksempler:

- Hvorfor tror du forfatteren skriver på den måten han skriver, og ikke kronologisk?

- Hva tror dere er grunnen til at han (hovedpersonen) har så mange tvangstanker?
- Hvorfor tror dere hovedpersonen gir folk kallenavn i stedet for navnet deres?

- Hovedpersonen drepte nabojenta. Hvordan ville du reagert i hans situasjon? Ville du rømt fra åstedet, eller tatt kontakt med noen?
- Tror du hovedpersonen egentlig ble glad da han hørte at han skulle bli far?

- Hva er det som kan ha gjort at jeg-personen har valgt å henge med "den storlemma" og "han med barten"?
- Hvordan ville dere reagert hvis dere hadde fått vite at dere skulle få barn med en annen gift kvinne eller mann?

- Sprinkel-metaforen er ofte brukt i denne teksten. Hvilken betydning kan det ha?

- Tror du sønnen (jeg-fortelleren) blir påvirket av at faren slår? Kan dette føre til det samme i hans (jeg-personens) framtid?



Skråninga: Lesesirkel, 1. møte

Lesesirkler i full gang!

 I arbeidet med romanen Skråninga (2001) av Carl Frode Tiller skal vi jobbe en del sammen i grupper underveis i lesingen. Elevene jobber fire og fire (i basegrupper), og vi skal ha fire lesesirkelmøter i løpet av prosjektperioden. Til hvert møte vil det være ulike oppgaver hver enkelt elev må jobbe med, og svare på. Oppgavene rullerer slik at alle på gruppa, etter fire uker, har vært innom alle fire oppgavene. Er du nysgjerrig på hvordan prosjektet ellers er lagt opp, kan du lese mer i prosjektbeskrivelsen vår.

Oppgavene elevene i basegruppa skal presentere for hverandre er:

1. Et sammendrag av sidene vi har lest i uka som har gått.
2. Finne 4-6 illustrasjoner som passer godt til det vi har lest, og forklare hvorfor man synes de passer godt.
3. Lage 3-4 diskusjonsspørsmål basert på det man har lest + sørge for å få igang en ordentlig samtale rundt disse spørsmålene i lesesirkelen.
4. Si litt om skrivemåten (ordvalg, setningsoppbygging, stil, språklige bilder/ virkemiddel osv.)

Første møte er unnagjort.

Før vi startet opp lesesirklene, leste vi ferdig første kapittel i boka. Lesesirkelen denne uka har derfor dreid seg om side 39-94.

Camilla, Thuan, Thines og Nicolas ser ut til å trives med opplegget!

Her følger et utvalg som viser hva elevene har jobbet med så langt:

Oppgave 1. Sammendraget til Jonas

Oppgave 2. Illustrasjoner

Oppgave 3. Diskusjonsspørsmål (noen eksempler fra ulike grupper):

• [Eg] er på psykiatrisk avdeling og bruker ord til å helbrede seg selv. Hvorfor tror du han gjør dette?
• Denne boka er skrevet på en veldig spesiell måte. Hvorfor tror du at forfatteren gjør dette? Leker han med hodet vårt, og gjør det deg forvirret?
• Hvordan tror du faren har opplevd å være far i denne familien?
• Tror du at drikkingen til faren kan linkes til hans barndom?
• Hvordan tror du det er å vokse opp i et hjem med mye usikkerhet og lite kjærlighet?

Oppgave 4. Skrivemåte, Hanna og Elise

Skråninga

Kor mykje har barndommen å seie for kva slags menneske vi blir når vi veks opp? Foreldre? Vener? Mobbing? Kva er det som gjer at nokon endar opp som mordarar? Kva er ein mordar? Korleis er det å leve som psykisk sjuk? Kva er sanning og kva er løgn? Korleis er det å leve livet i ei konstant skråning?

Vi har starta eit romanprosjekt der vi skal gå nært inn på Carl Frode Tillers roman Skråninga frå 2010. I løpet av dei neste vekene kan du lese ulike elevtekstar (og ulike tekstypar) som handlar om denne romanen.